Juni

29.juni

28.juni

26.juni

25. juni

24. juni

22. juni

20. juni

18. juni

16.juni

14. juni

13.juni

12. juni

8. juni

7. juni

5. juni

1. juni

Det er også utrolig hva Embla vet, uten at noen har fortalt henne hva hun skal gjøre. Slikke dem på buken slik at de får ut avføring, på hodet får å finne veien hjem... Jeg slutter ikke å imponere meg over naturen og de nedarvede egenskaper og instinkter. Stelle, pusse, slikke, passe på, ut å tisse og spise - slik er nå dagene til Embla.

 

Vi fikk et kull kaninunger en gang, eller rettere sagt kaninen vår fikk et kull. Vi skjønte jo at det var noe inni ulla i kassen, men ingen torde se inni i frykt for at hun skydde dem. Det vi oppdaget var at hun aldri var inni i fødekassa og foret ungene. Kaninmora lå konstant utenfor kassa... Etter 3 dager måtte vi se inni "ulldotten", da vi var overbevist om at alle kaninungene var døde. Nei da ,de levde i beste velgående de!! Hvordan kunne det gå an??? Når hadde de fått mat??? Vi fikk vite at kaninene forer ungene bare i sekunder ad gangen og at de aldri ligger sammen med ungene. Utenom foringstida ligger de lengst mulig unna ungene, dette for å unngå at rovdyr finner ungene - naturen igjen ...

Det er utrolig hvor fort valpene vokser! Fra å være så liten og hjelpesløs begynner de mer og mer å bli små hunder - og det bare på tre dager - imponerende! Tenker på at det 10 mnd. siden at Vardell var så liten, og han er ikke akkurat liten nå!! Jeg må si at dette fasinerer meg.

I dag har melkekyrne fått ut å beite på raigras. Nå håper vi de melker mye!!!

Dette er kua til Magnus, ho Dagros. Hun er kvige, dvs at hun har nettopp fått sin første kalv. Hun melker 35 kg pr. dag, og det er ikke så verst for ei kvige. Dagros er en blanding av NRF og Brown Swiss.

Det går bra med Embla og valpene. Embla har ikke hatt spesielt lyst på hundemat, så hun har fått servert på senga; havresuppe og loff med leverpostei. Det ser ut til at alle valpene drikker godt, det er i i alle fall rolig i valpekassa. Skal prøve å ta bilder av dem etter hvert, men jeg syns det er så fælt å forstyrre dem. I morgen skal vi til dyrlegen og fjerne ulveklør, det gruer jeg meg til, huff...

 

Disse to nysgjerrige skapningene her er dødelig fornærma når de nå er henvist til gangen. De får komme på stua sammen med oss om kvelden da, og det setter de stor pris på.

 

Vi vil også se på valpene!

Hurra! Nå er det født 6 nydelige valper i Havika. Det var 7, men den siste døde før vi fikk den ut. Det var en kjempefin hanne. Det ble 2 tisper og 4 hanner. Alle er fint tegnet og uten haleknekk. Embla er en kjempeflink mor, så rolig og snill. Vil knapt ut for å tisse.

 

Det ble litt av en dag må jeg si. Jeg er helt utslitt, men lykkelig over at fødselen er over. Nå gjenstår bare resten... Hadde det ikke vært for Bjørg og Bjørn på Notodden, så hadde jeg nok ikke sittet her med et kull på 6, nei!! Bjørn som hjalp meg med å få parret Embla. Flere kvelder på rad, sleit og streva med det to hundene.... Bjørg, som har vært støttespiller fra unnfangelse til fødsel. Det er mange spørsmål som dukker opp og da er det bare å ringe på Bjørg, da får jeg alltid gode råd og trøstende ord hvis det trengs. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt Bjørg i dag jeg - 6 kanskje?? TUSEN TAKK til Bjørg og Bjørn, jeg hadde ikke klart det uten dere!!!

 

Takk også til Sæmund - oppdretteren til Embla, som i løpet av uka og dagen har kommet med mange gode tips!

 

kl. 07.30. Embla har peset seg gjennom natta, jeg tror ikke hun har sovet et sekund. Ligger og peser nå også. Det eneste hun vil ha nå er vann. Håper at fødselen blir ferdig i løpet av dagen...

kl.21.50. Her skjer det ikke mye... Embla er ganske rolig, peser litt, men ingenting som tyder på at det blir fødsel. Tror jeg koker meg kaffe og forbereder meg på en laaaaang natt.

 

kl. 17.45. Det er ingen forandringer i valpekassa. Embla graver en del, så det er rimelig i uorden der nede. Hun spiser og drikker godt.

 

kl. 12.oo. Embla begynner å bli urolig nå. Magnus tok med henne ut en tur, hun ville bare i blomsterbedet å grave. Ligger i valpekassa nå og peser, slikker seg under buken og ser på meg. Temperatur er 38.2. Vi får se om det er noe på gang nå, kan ta tid dette...

Vi venter og venter, men ingen forandring på Embla. Hun er helt rolig, ikke tegn til uro så jeg tror ikke det blir noen valper i natt heller.

 

Jeg har montert persienner på vinduene mot sør, det ble så skrekkelig varmt når sola stod på. Ikke det at vi er så mye plaget med sol, men når det først blir varmt i denne tømmerkassen, ja da blir det varmt!! Det ble i alle fall mye bedre, både for to og firbeinte. Vurderer nå varmepumpe, høres utrolig snedig ut, fungerer som aircondition om sommeren - tenker spesielt på de sorte pelskledde...

Da er det siloslått igjen. Nå håper jeg at været holder seg noen dager slik at vi blir ferdig fortest mulig. Stein Erik og Magnus er heldigvis ferdig på skolen, og da kan de hjelpe til både i fjøset og på åkeren. Jeg må konsentrere meg om en forestående fødsel, slik at det ikke blir for mye uro for Embla. Måler temperatur tre ganger om dagen og den er foreløpig uforanderlig. Jeg ligger nede sammen med henne nå, er så spent at jeg har ikke ro til annet.

Nå har Magnus og Bård Magne montert valpekasse, med god hjelp fra Vardell. Han er med på der det skjer noe. Boremaskin, skrutrekkerer og tommestokk er moro - kanskje kan jeg bite bare litt....

Jeg la noen tepper oppi, og vips så lå Embla der!

 

Det var akkurat som om hun skjønte at det var her hun skulle ligge.

Har vært på "rusletur" med hundene i dag. Når Embla skal være med, kan det ikke bli annet. Jeg syns hun er forholdsvis lett på foten ennå, men jeg er redd for å presse henne, hun vil jo så gjerne være med på tur. Målte henne i dag, og hun er 1 meter rundt magen nå.

 

Prøvde også nytt fòr i dag, Norwegian Polar. Blanda det med tørrforet, hundene ble helt ville, dette likte de!

Har i den siste tiden lurt litt på om Embla har vært drektig eller om det var innbilt. Prøvene var jo negative, men hun har lagt seg ut, fått patter - ja, i mine øyne har hun sett gravid ut.

 

Tok røntgen av henne i dag, jeg måtte vite. Det ser faktisk ut til at det er noe der, ja. Bildet ble litt uklart, men vi ser noen ryggrader og hoder. Det blir spennende å se om det kommer noen små bebbiser her neste uke!

Nå ser det ut til at Isa er helt frisk igjen og jeg trenger vel ikke si hvordan det føles !

 

Dyrlegen var her en tur i dag også, hun fikk antibiotika og kortison og han mente at hun ikke trengte mer nå. De to dyrlegene vi bruker her på gården, har vært de som har hjulpet oss med Isa. Begge to var her i dag, de har virkelig engasjert seg. De er kjempeflinke dyrleger som bryr seg, og de har reddet mangt et dyr her på gården. Vi er veldig takknemmelig for det.

 

Det som nå "slår" meg, er hvor mange kjæledyr som blir "hjulpet" til å forlate denne verden med medikamenter. Disse dyrene vil jo eierne også ofte ha med hjem og grave ned i sin egen hage. Det må da i alle fall være viktig å grave så dypt at intet dyr kjenner lukten og kan grave det opp igjen.

Kvelden kom og hun var mye bedre, jeg ante en flik av håp. Det var fælt å se på bildet av meg og Isa, følte det var det siste... klarte hun natta igjennom?

 

Vel, i morges så var Isa mye bedre - jeg var overlykkelig! Hadde avtalt å dra til veterinær kl. 8.30. Isa gikk selv, sjanglet ikke og var klar i blikket. Vi begynte å se gode ,gamle Isa igjen. Hun ble undersøkt og nå slo hjertet hardt og taktfast igjen - her var det stor forbedring!!! Isa fikk mer smertestillende og antibiotika, og nå trodde Rydiger (veterinæren) at det skulle gå bra. Fikk også tabletter mot diare, etterdønning etter litervis med melk.

 

Jeg var så lettet og glad!! Følelsen jeg da hadde er ubeskrivelig.

 

Heldigvis fikk ikke Vardell noen symptomer, han hadde sannsynligvis ikke spist noe.

 

I kveld var vi ute på en liten luftetur rundt på gården, Isa ser pigg ut, men litt stiv i bevegelsene ennå. Det ser ut til at hun overvann døden med et nødskrik, det kunne gått så mye, mye verre.

 

Jeg har fått meg en skikkelig støkk og en stor lærepenge. Håper min historie kan hjelpe eller gjøre andre oppmerksom på hvor lite som skal til før man faktisk kan miste sin kjære firbeinte.

 

Rester av hønene er fjernet og jeg skal aldri bruke annet enn "gammelmetoden" å ta livet av høner på heretter!

Denne helga har vært en av de verste i mitt liv. Jeg har fått en lærepenge som vil prege meg lenge. Jeg kunne ha mistet to av mine hunder.

 

Det hele startet lørdag kveld. Vi skulle gå vår vanlige kveldstur; Isa, Vardell og meg. Hundene kjenner løypa, så jeg hadde de løse. Plutselig oppdaget jeg at hundene ikke fulgte meg som vanlig (de er alltid hakk i hæl). Jeg ropte og Vardell kom med en gang, dog med et bein i munnen. Jeg tok fra han beinet med en gang, da jeg skjønte det var fra en død høne. Hønene hadde vi avlivet for ca 1 mnd siden, kremert og begravd. Isa måtte jeg hente, og hun spiste på en kjøtt/beinbit. Jeg tok den også og kastet det på glohaugen, som brente fra tidligere på dagen. Tenkte da ikke mer på det. Gikk så klatreturen vår til Svartfjellet, alt var vel så langt. Da vi var nesten hjemme begynte Isa plutselig å bli så sjanglete. Hun klarte nesten ikke å gå, jeg skjønte ingenting for det kom så brått. Fikk henne hjem og inn døra og da segnet hun om. Øynene var helt "sløve" og jeg ropte til Bård Magne og sa at han måtte komme og se. Han ringte umiddelbart til veterinær og han var akkurat dratt fra klinikken nede i byen. 10 minutter etter var vi der. Isa måtte da bæres, det var veldig lite liv i henne. Etter å ha undersøkt henne kunne han konstantere at hun hadde store smerter i mage/tarm område, men det var ikke mavedreining. Kunne det være kolikk? Hva med det beinet, kjøttet? Kunne det være det? Botulisme, kanskje?? Vi klarte ikke å finne ut hva det egentlig var, men hun kunne være forgiftet, eller var det hjerneslag, hjernehinnebetennelse, flåttbitt, hoggormbitt - vi ante ikke!!!

 

Isa fikk smertestillende, muskelavslappennde og antibiotika og beskjed om å gi henne melk. Hun våknet mer til nå, men måtte fortsatt bæres. Vi dro hjem og ga henne melk. Isa var veldig slapp, føttene virket ikke, så hun bare lå der, og vi følte oss helt hjelpesløse!!

 

Den natten ble forferdelig lang. Jeg lå sammen med henne, hun var litt urolig, men sov for det meste, drakk litt.

 

Vi hadde avtalt at vi skulle ringe veterinær morgenen etter og han besluttet å komme hjem til oss. Han lyttet til henne og sa at hjertet slår bedre nå, i går var det veldig svakt - hjelpe meg !! Slimhinner og pupiller var intakte, ingen feber, ikke stiv eller vont i nakke så hjernehinnebetennelse og indre blødninger ble utelukket. Veterinær mente det kunne være en forgiftning, men var ikke sikker. Isa fikk nå kortison i tillegg til mer antibiotika og smertestillende + beskjed om å gi henne mye drikke.

 

Vel, så var det bare å vente og se.....

 

Bård Magne prøvde nå å ringe en annen dyrlege da det var han som avlivet disse hønene. Han var ikke i tvil, og sa umiddelbart at hun var forgiftet. De hønene var jo avlivet med dødelig "sovemiddel" . Gi henne melk, så mye som mulig, få i hunden væske! Det fantes ikke motgift, så nå var det bare Isa selv og det naturlige renseanlegg i kroppen som kunne gjøre noe. Det var helt forferdelig, det eneste jeg kunne gjøre var å få i henne nok væske og vente å se.... Jeg bar inn 15 liter melk den dagen, galskap, ja sikkert, men jeg var desperat!!! Isa ville ikke drikke vann, men melk drakk hun - i mengder. Jeg så bedring, time for time, men torde ikke håpe på noe. Satt inne hele dagen og så på henne mens hun sov. Etter hvert klarte hun å gå litt, så hun fikk ut for å tisse, og det gjorde hun jo ofte! Måtte ta bilde av meg og Isa, jeg var overhode ikke sikker på om hun var med oss til mandagen. Det var så fælt!!!!!

Vardell ble veldig begeistret for Sunniva. Han ville nesten ikke flytte seg etter at han var ferdig.

 

Se på det blikket da...

Isa er mer skeptisk, men det gikk greit.

I dag har vi hatt besøk av Sunniva. Hun er snart ferdig utdannet dyrepleier og hundemassør. Hun må imidlertid massere 80 hunder før hun blir godkjent hundemassør, og da er vi så heldige å være "treningsobjekter".

Embla liker veldig godt å bli klappet og klødd på, så dette likte hun! Det ser nesten ut som hun står og sover!!

Endelig! Etter å ha vært i "karantene" i flere måneder fikk hønene komme ut i frisk luft. Faren for å bli smittet av fugleinfluensa er nå minimal, ifølge mattilsynet. Godt er det, spør du meg!!!

 

Det var i alle fall en kaklende gjeng som ble meget fornøyd.

Jeg hadde "høne- dag" i dag. Jeg har rengjort hele hønsehuset, vaska mat - og vannskåler grundig, og strødd på nytt strø. Måtte se om dem i kveld igjen for å se hvordan de hadde det, og da hadde de fleste "vagla seg". De er så komiske der de sitter på rad og rekke.

Vardell fikk rød sløyfe han også, og endte på 10. plass av 21 påmeldte. Det er vi også kjempefornøyd med!

Kritikker og bilder ligger på sidene til Isa og Vardell.

 

Jeg vil med dette sende hilsning til alle dere jeg snakket med på Geilo, det var kjempetrivelig å være der. Det er så arti å bli kjent med så mange trivelige bernereiere!

Da er vi vel hjemme fra Geilo. Turen hjem gikk fint, og vi kom hjem kl. 00.30 i natt. I og med at det var første gang vi var på en såpass stor utstilling, så var undertegnede meget spent. Det ga seg utslag i en stor stressfaktor på lørdag. Ikke mindre stresset ble jeg da det viste seg at det ble en del forandringer på programmet, og Vardell og Isa måtte i ringen til samme tid. Jeg måtte finne en "handler". Helle fra kennel Sinclair i Danmark var på besøk i Notodden og var med til Geilo. Jeg formelig kastet meg over henne, og hun sa ja med en gang og tok hånd om Isa for meg. Helle hadde jo så godt lag med hunder, så jeg var trygg på at Isa var i meget gode hender.

 

Vel , det hele endte med at Helle handlet Isa til en 8. plass av 38 påmeldte i unghundklassen, gjett om vi ble fornøyde!!!

 

TUSEN TAKK til Helle, jeg hadde aldri klart å gjort en så god jobb som hun gjorde. Kennel Sinclair sin hjemmeside finner dere på mine linker.

Endelig ferdig!!!!!!

 

Nå gjenstår bare å skifte på senger, vaske huset, pakke og bade selv!!!

 

God tur til Geilo, og kjør forsiktig!!

Badet vårt er lite egnelig for bading av hunder. For det første ligger det på loftet og for det andre er det så lite at når jeg og en berner er der inne så er det fullt. Isa og Vardell skjønner med en gang hva som er på tapetet når jeg vil ha dem med på loftet. De er ikke mer enn passelig begeistret for mors vaskehysteri. Badinga går greit den, men problemet kommer når vi skal ut fra badet og ned for å blåse oss tørr. Da er det morsomte de vet å springe gærning rundt og rulle seg på matter og ja - hoppe opp i senga til gutta. Dette klarte jeg selvsagt ikke å forhindre i dag heller, og det er jo et syn da når Vardell formelig baner seg vei bortover senga, på rygg, til han stopper i enden av senga med puta halvveis over hodet. Det hele avsluttes med en real rist, så om det skulle være noe vann igjen i pelsen, så er det også nå fint fordelt i senga.

Dato

Litt av hvert om smått og stort i Havika